Nynorskordboka
marmor
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein marmor | marmoren | marmorar | marmorane |
inkjekjønn | eit marmor | marmoret | marmor | marmora |
Opphav
norrønt marmari; av gresk marmaros ‘steinblokk’Tyding og bruk
hard, krystallinsk kalkstein
Døme
- ein skulptur hoggen i marmor;
- eit golv av marmor