Nynorskordboka
mannemon, mannemonn
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein mannemon | mannemonen | mannemonar | mannemonane |
| mannemoner | mannemonene | ||
| ein mannemonn | mannemonnen | mannemonnar | mannemonnane |
| mannemonner | mannemonnene | ||
Opphav
norrønt mannamunrTyding og bruk
- skilnad på folk
Døme
- gjere mannemon