Nynorskordboka
mane
mana
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å manaå mane | manarmaner | mante | har mant | man! |
| manar | mana | har mana | man!mana!mane! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mant + substantiv | mant + substantiv | den/det mante + substantiv | mante + substantiv | manande |
| mana + substantiv | mana + substantiv | den/det mana + substantiv | mana + substantiv | |
Opphav
av mellomnorsk mana; frå lågtyskTyding og bruk
- påverke, oppmode, formane, eggje
Døme
- mane nokon til ettertanke
- brukt som adjektiv:
- ei manande tale
- bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;påkalle, kalle (fram);
Døme
- mane fram gode minne;
- mane bort vonde ånder