Nynorskordboka
maksle
maksla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å makslaå maksle | makslar | maksla | har maksla | maksl!maksla!maksle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| maksla + substantiv | maksla + substantiv | den/det maksla + substantiv | maksla + substantiv | makslande |
Opphav
av makselTyding og bruk
streve med å få til eller setje saman;
arbeide med eller lage til etter mønster
Døme
- maksle tresko;
- maksle på eit økseskaft;
- maksle noko til;
- maksle i hop noko