Nynorskordboka
låttmild
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
låttmild | låttmildt | låttmilde | låttmilde |
Opphav
opphavleg ‘gjevmild med lått’Tyding og bruk
som har lett for å le;
Døme
- vere pratsam og låttmild;
- låttmilde auge