Nynorskordboka
larme
larma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å larmaå larme | larmar | larma | har larma | larm!larma!larme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| larma + substantiv | larma + substantiv | den/det larma + substantiv | larma + substantiv | larmande |
Tyding og bruk
Døme
- larme med gryteloka;
- toget larma forbi