Artikkelside

Nynorskordboka

kum

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein kum	kummen	kummar	kummane

Opphav

av lågtysk kum(me)

Tyding og bruk

større behaldar for vatn, gjødsel eller liknande
Døme
- sauene hadde falt ned i ein kum;
- ho tømte vatnet i kummen
- - brannkum
  - kloakkum
stor skål, kar;
kumme (2)
- - oppvaskkum