Nynorskordboka
kultivere
kultivera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kultiveraå kultivere | kultiverer | kultiverte | har kultivert | kultiver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kultivert + substantiv | kultivert + substantiv | den/det kultiverte + substantiv | kultiverte + substantiv | kultiverande |
Opphav
gjennom fransk cultiver, frå mellomalderlatin cultivare; sjå kulturTyding og bruk
- arbeide med jord eller annan natur for å få avling;
Døme
- kultivere ei myr
- drive fram planter;dyrke
Døme
- dei kultiverte juletre
- utvikle og odle fram ei planteart eller ein dyrerase
Døme
- kultivere fram nye sauerasar
Døme
- ho kultiverer kontaktane sine;
- han kultiverte rolla som nerd;
- dei vil kultivere fram ei forståing mellom folkegruppene