Nynorskordboka
krinoline
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein krinoline | krinolinen | krinolinar | krinolinane |
Opphav
gjennom fransk ‘stivt lerret med ivove hestehår og renning av lin’; frå latin crinis ‘hår’ og linum ‘lin’Tyding og bruk
- skjelett av spiler som held eit skjørt utspent
- kjole eller skjørt med krinoline (1)