Nynorskordboka
kringkaste
kringkasta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kringkastaå kringkaste | kringkastar | kringkasta | har kringkasta | kringkast!kringkasta!kringkaste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kringkasta + substantiv | kringkasta + substantiv | den/det kringkasta + substantiv | kringkasta + substantiv | kringkastande |
Opphav
etter engelsk broadcastTyding og bruk
- sende ut lyd eller bilete på radio eller tv
Døme
- tv-kanalen blir kringkasta frå Storbritannia
- kunngjere eller fortelje til mange
Døme
- dei hadde kringkasta for heile verda at huset stod tomt