Nynorskordboka
kresen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kresen | kresekresent | kresne | kresne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kresnare | kresnast | kresnaste |
Opphav
samanheng med norrønt krás ‘velsmakande rett’; jamfør krås (1Tyding og bruk
Døme
- kresne barn som ikkje vil ete grønsaker
- kritisk og nøyen når det gjeld å velje, godta eller verdsetje noko
Døme
- kresne tilhøyrarar;
- vere kresen på fisken;
- lage eit krese utval av julesongane