Nynorskordboka
krenelere
krenelera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kreneleraå krenelere | krenelerer | krenelerte | har krenelert | kreneler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krenelert + substantiv | krenelert + substantiv | den/det krenelerte + substantiv | krenelerte + substantiv | krenelerande |
Opphav
frå fransk , av créneau ‘skyteskar’Tyding og bruk
lage skyteskar i øvste kanten på ein mur
- brukt som adjektiv
- ein krenelert mur