Nynorskordboka
kraune
krauna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kraunaå kraune | kraunar | krauna | har krauna | kraun!krauna!kraune! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krauna + substantiv | krauna + substantiv | den/det krauna + substantiv | krauna + substantiv | kraunande |
Opphav
jamfør norrønt krauna ‘klukke, sildre’Tyding og bruk
sutre, klage;
kvi seg
Døme
- han krauna og bar seg