Nynorskordboka
krakelere
krakelera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krakeleraå krakelere | krakelerer | krakelerte | har krakelert | krakeler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krakelert + substantiv | krakelert + substantiv | den/det krakelerte + substantiv | krakelerte + substantiv | krakelerande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
- behandle overflata på porselen eller keramikk slik at ho får eit nett av fine sprekkar
Døme
- krakelert porselen
- få tynne sprekkar
Døme
- målinga krakelerer