Nynorskordboka
konvergere
konvergera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konvergeraå konvergere | konvergerer | konvergerte | har konvergert | konverger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konvergert + substantiv | konvergert + substantiv | den/det konvergerte + substantiv | konvergerte + substantiv | konvergerande |
Opphav
frå latin ‘halle, nærme seg’Tyding og bruk
nærme seg kvarandre;
renne saman;
falle saman;
nærme seg ei fast og endeleg grense