Nynorskordboka
konnossement
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit konnossement | konnossementet | konnossement | konnossementa |
Opphav
gjennom tysk, frå italiensk; frå latin cognoscere ‘lære å kjenne’Tyding og bruk
dokument der ein skipsførar erklærer at han har fått om bord visse varer, og forpliktar seg til å levere dei til rette vedkomande på mottakarstaden