Nynorskordboka
kongerike
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kongerike | kongeriket | kongerike | kongerika |
Tyding og bruk
- stat som blir styrt av ein konge eller ei dronning;
Døme
- kongeriket Noreg;
- her i kongeriket
- i overført tyding: område der nokon dominerer eller har full kontroll
Døme
- ho trekte seg tilbake til sitt eige kongerike og stengde døra