Nynorskordboka
kommunisere
kommunisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kommuniseraå kommunisere | kommuniserer | kommuniserte | har kommunisert | kommuniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kommunisert + substantiv | kommunisert + substantiv | den/det kommuniserte + substantiv | kommuniserte + substantiv | kommuniserande |
Opphav
av latin communicare ‘gjere sams, i lag’Tyding og bruk
- utveksle eller formidle tankar, idear, informasjon eller liknande;få kontakt;forstå kvarandre
Døme
- terapeuten kommuniserer godt med pasientane;
- reklamen skal kommunisere ein bodskap
- ta imot nattverden;gå til altars