Nynorskordboka
kollokvium
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kollokvium | kollokviet | kollokvium | kollokvia |
Opphav
av latin ‘samtale’Tyding og bruk
- drøfting, særleg i ei kollokviegruppe
Døme
- kollokvium i pensum
Døme
- lære av å arbeide i kollokvium