Nynorskordboka
kollektivisere
kollektivisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollektiviseraå kollektivisere | kollektiviserer | kollektiviserte | har kollektivisert | kollektiviser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kollektivisert + substantiv | kollektivisert + substantiv | den/det kollektiviserte + substantiv | kollektiviserte + substantiv | kollektiviserande |
Tyding og bruk
særleg om jordeigedom: gjere til sameige;
leggje om til felles (statleg) drift
Døme
- det sovjetiske landbruket vart kollektivisert