Nynorskordboka
kollapse
kollapsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollapsaå kollapse | kollapsar | kollapsa | har kollapsa | kollaps!kollapsa!kollapse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kollapsa + substantiv | kollapsa + substantiv | den/det kollapsa + substantiv | kollapsa + substantiv | kollapsande |
Opphav
jamfør kollapsTyding og bruk
- bryte saman fysisk eller psykisk;få kollaps (1)
Døme
- ho kollapsa på scena
- brått falle saman
Døme
- brua kollapsa
- i overført tyding: bryte saman
Døme
- aksjemarknaden kollapsa