Nynorskordboka
avtene
avtena
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avtenaå avtene | avtener | avtente | har avtent | avten! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avtent + substantiv | avtent + substantiv | den/det avtente + substantiv | avtente + substantiv | avtenande |
Opphav
‘tene seg fri frå ei plikt’Tyding og bruk
utføre lovpålagd teneste;
gjere militærteneste eller tilsvarande
Døme
- avtene verneplikta