Nynorskordboka
kniple
knipla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kniplaå kniple | kniplar | knipla | har knipla | knipl!knipla!kniple! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knipla + substantiv | knipla + substantiv | den/det knipla + substantiv | knipla + substantiv | kniplande |
Opphav
av lågtysk knüppelnTyding og bruk
lage kniplingar (2 med hjelp av kniplepinnar og kniplepute
Døme
- hobbyen hennar er å kniple
- brukt som adjektiv:
- ein knipla duk