Nynorskordboka
kløyv 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kløyv | kløyven | kløyvar | kløyvane |
Opphav
samanheng med kløyv (2Tyding og bruk
- (lite synleg) sprekk i berg, tre eller liknande
Døme
- ein kløyv i berget
- evne til å bli kløyvd
Døme
- skifer med god kløyv