Nynorskordboka
klumpe
klumpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klumpaå klumpe | klumpar | klumpa | har klumpa | klump!klumpa!klumpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klumpa + substantiv | klumpa + substantiv | den/det klumpa + substantiv | klumpa + substantiv | klumpande |
Tyding og bruk
danne klumpar
Døme
- bli klumpa saman på eit lite rom
Faste uttrykk
- klumpe seg
- bli klumpete;
skilje ut klumpar- sausen klumpa seg;
- malinga klumpar seg om du tek på for mykje
- trengje seg saman i klyngjer;
flokke seg- klumpe seg saman som vettskremde ender