Nynorskordboka
klippar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klippar | klipparen | klipparar | klipparane |
Opphav
norrønt klippari, klyppari; jamfør kløpparTyding og bruk
- person som driv med (hår)klipping
- reiskap, maskin til å klippe med
Døme
- plenklippar