Artikkelside

Nynorskordboka

klengje 2, klenge 2

klengja, klenga

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å klengaå klengeklengerklengdehar klengtkleng!
å klengjaå klengjeklengjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
klengd + substantivklengt + substantivden/det klengde + substantivklengde + substantivklengande
klengjande

Opphav

jamfør norrønt klengjast ‘klengje seg inn på’

Tyding og bruk

  1. feste seg, hengje seg fast;
    klamre seg fast;
  2. vere innpåsliten
    Døme
    • klengje seg innpå nokon