Nynorskordboka
kjøken, kjøkken
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kjøken | kjøkenet | kjøken | kjøkena |
eit kjøkken | kjøkkenet | kjøkken | kjøkkena |
Opphav
gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; av latin coquere ‘koke’Tyding og bruk
- rom til matlaging i bustad, restaurant, institusjon eller liknande
Døme
- eit kjøken med komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin;
- ete på kjøkenet;
- sjukeheimen har eige kjøken
- personale på eit kjøken (1)
Døme
- du må helse kjøkenet og takke for maten
Døme
- vi har kasta ut det gamle kjøkenet
- brukt som etterledd i samansetningar: utstyr som trengst til koking og matlaging
- i ord som
- feltkjøken
- brukt som etterledd i samansetningar: liten serveringsstad
- i ord som
- dampkjøken
- gatekjøken
Døme
- eg liker best det italienske kjøkenet