Nynorskordboka
kinne 2
kinna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kinnaå kinne | kinnar | kinna | har kinna | kinn!kinna!kinne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kinna + substantiv | kinna + substantiv | den/det kinna + substantiv | kinna + substantiv | kinnande |
Tyding og bruk
halde fløyte eller mjølk i rørsle slik at det lagar seg smør og saup