Nynorskordboka
keile
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei keile | keila | keiler | keilene |
Opphav
norrønt keila, samanheng med kilTyding og bruk
smalt sund;
trong vik, evje
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei keile | keila | keiler | keilene |