Nynorskordboka
kei 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kei | keitt | keie | keie |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| keiare | keiast | keiaste |
Opphav
av dansk kedTyding og bruk
- som kjenner ulyst;
Døme
- vere kei av noko;
- kei og lei
Døme
- ha det keitt