Artikkelside

Nynorskordboka

kar 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein kar	karen	karar	karane

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (

Tyding og bruk

mann eller eldre unggut;
fyr (1;
mannfolk
Døme
- ein vaksen kar;
- ein liten kar;
- spørje ein eldre kar;
- karar og kvinnfolk
- - arbeidskar
  - ungkar
rik, velståande mann;
kakse (1
- - storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Døme
- dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
fullfør mann
vere med for full kar;
han var frisk igjen og full kar
vere kar for/om/til
vere i stand til;
greie, makte
han prøvde det han var kar for;
dei padla alt dei var kar om;
han viste at han var kar til å stå i mot