Nynorskordboka
kantine
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kantine | kantinen | kantinar | kantinane |
| hokjønn | ei kantine | kantina | kantiner | kantinene |
Opphav
av italiensk cantina ‘(vin)kjellar’, samanheng med canto; jamfør kant (1Tyding og bruk
matsal med sjølvbetening for dei tilsette ved bedrift, skule eller liknande
Døme
- gå i kantina