Nynorskordboka
kanslar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kanslar | kanslaren | kanslarar | kanslarane |
Opphav
norrønt kanceler, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin , av cancelli; jamfør kanselliTyding og bruk
- om eldre forhold: sjef for kanselli
- i Austerrike og Tyskland: regjeringssjef