Nynorskordboka
avle 2
avla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avlaå avle | avlar | avla | har avla | avl!avla!avle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avla + substantiv | avla + substantiv | den/det avla + substantiv | avla + substantiv | avlande |
Opphav
norrønt aflaTyding og bruk
- dyrke (2, 2), produsere, hauste (1) inn
Døme
- avle fram gode frukttre;
- avle poteter
- særleg i bibelmål: gje liv til, få avkom
Døme
- avle barn;
- bli avla i synd
- vere opphav, årsak til
Døme
- landet har avla mange store kvinner og menn;
- kjærleik avlar kjærleik;
- pengar avlar misunning og hat