Nynorskordboka
kagg 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kagg | kaggen | kaggar | kaggane |
Opphav
jamfør norrønt kǫgull ‘liten knoke, tupp’,Tyding og bruk
handtak (på orv);
knagg (på båtratt)
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kagg | kaggen | kaggar | kaggane |