Nynorskordboka
jorte
jorta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å jortaå jorte | jortar | jorta | har jorta | jort!jorta!jorte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
jorta + substantiv | jorta + substantiv | den/det jorta + substantiv | jorta + substantiv | jortande |
Opphav
norrønt jórtraTyding og bruk
- tyggje om att føde som blir gulpa opp i munnen;
Døme
- krøtera låg roleg og jorta
- i overført tyding: seie det same gong på gong utan å kome lenger