Nynorskordboka
jamne 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein jamne | jamnen | jamnar | jamnane |
Opphav
norrønt jafni; av jamnTyding og bruk
slekt av planter med lysebrune eller grøne stilker og små skjelforma blad;
Diphasiastrum