Nynorskordboka
ister 2
substantiv inkjekjønn
istre
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei istre | istra | istrer | istrene |
| inkjekjønn | eit ister | isteret | ister | istera |
Opphav
norrønt ístr, ístraTyding og bruk
feitt kring innvolane på dyr, særleg hos gris og sild