Nynorskordboka
internere
internera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å interneraå internere | internerer | internerte | har internert | interner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| internert + substantiv | internert + substantiv | den/det internerte + substantiv | internerte + substantiv | internerande |
Opphav
gjennom fransk interner, av interne, frå latin internus ‘indre’; jamfør internTyding og bruk
stengje inne;
halde nokon på eit avgrensa område
Døme
- fangane vart internerte i store leirar;
- han sat internert under mesteparten av krigen