Nynorskordboka
insulær
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| insulær | insulært | insulære | insulære |
Opphav
gjennom fransk insulaire; frå latin insularis, av insula ‘øy’Tyding og bruk
som høyrer til eller er særmerkt for øyar eller øybuarar
Døme
- insulær skrift