Nynorskordboka
innordne
innordna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innordnaå innordne | innordnar | innordna | har innordna | innordn!innordna!innordne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innordna + substantiv | innordna + substantiv | den/det innordna + substantiv | innordna + substantiv | innordnande |
Opphav
etter tysk einordnenTyding og bruk
plassere inn i eit system;
jamfør ordne (1)
Døme
- innordne helsestellet under generalplanen
Faste uttrykk
- innordne segunderordne seg, tilpasse seg
- han greier å innordne seg alle forhold