Nynorskordboka
innkalle
innkalla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innkallaå innkalle | innkallar | innkalla | har innkalla | innkall!innkalla!innkalle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innkalla + substantiv | innkalla + substantiv | den/det innkalla + substantiv | innkalla + substantiv | innkallande |
Tyding og bruk
- kalle inn;gje ordre om å møte
Døme
- innkalle til møte;
- innkalle ein vararepresentant til Stortinget;
- bli innkalla til militærteneste
- krevje tilbake;krevje inn
Døme
- biblioteket kan innkalle boka når lånetida har gått ut