Nynorskordboka
ingefær
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ingefær | ingefæren | ingefærar | ingefærane |
Opphav
av mellomnorsk ingifer, frå lågtysk; av sanskrit ‘hornlekam’Tyding og bruk
tørka rotstokk av ingefærplanta, brukt som krydder og smaksstoff