Nynorskordboka
inflammere
inflammera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inflammeraå inflammere | inflammerer | inflammerte | har inflammert | inflammer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inflammert + substantiv | inflammert + substantiv | den/det inflammerte + substantiv | inflammerte + substantiv | inflammerande |
Opphav
av latin inflammare ‘setje i brann’Tyding og bruk
i medisin: gjere betent (1);
kome betennelse i