Nynorskordboka
indigo 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein indigo | indigoen | indigoar | indigoane |
Opphav
gjennom spansk ‘indisk’Tyding og bruk
mørkeblått fargestoff, opphavleg framstilt av planter, no ofte framstilt syntetisk
Døme
- indigo blir brukt til farging av dongeri;
- dei dyrka bomull og indigo