Nynorskordboka
ille 1
adverb
| positiv | komparativ | superlativ |
|---|---|---|
| ille | verre | verst |
Opphav
norrønt illaTyding og bruk
- vondt, fælt;motbydeleg
Døme
- det lukta ille;
- det såg ille ut;
- vere ille tilreidd
- uheldig, dårleg, elendig
Døme
- vere ille til mote;
- fare ille;
- det stod ille til i landet;
- det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
- vondt, fiendtleg
Døme
- tykkje ille om noko;
- handle ille mot nokon
- brukt forsterkande: i høg grad, særs
Døme
- katten vart ille skremd
- brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
Døme
- barn som har fått ille medfart i livet
Faste uttrykk
- ille utei store vanskar;
i stor fare- bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
- ille vedbrydd;
nedstemd- kjenne seg ille ved;
- han vart fortvila og ille ved
- ta noko ille oppforstå noko i vond meining;
bli støytt av noko- ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom