Nynorskordboka
ikle, iklede
ikleda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ikle | ikler | ikledde | har ikledd | ikle! |
| har ikledt | ||||
| å ikledaå iklede | ikleder | har ikledd | ikled! | |
| har ikledt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ikledd + substantiv | ikledd + substantiv | den/det ikledde + substantiv | ikledde + substantiv | ikledande |
| ikledt + substantiv | ||||
| ikledd + substantiv | ||||
| ikledt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
- kle i, iføre
Døme
- ho var ikledd ein fotsid kjole
- gje ei viss ytre form
Døme
- artikkelen er ikledd eit vitskapleg språk
Faste uttrykk
- ikle segkle på seg
- dei ikler seg sin beste stas