Nynorskordboka
idealmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein idealmann | idealmannen | idealmenn | idealmennene |
Tyding og bruk
mann som blir oppfatta som eit ideal (1, 1);
fullkomen mann
Døme
- for henne er han idealmannen