Nynorskordboka
hole 4, hóle 4
hola, hóla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å holaå hole | holer | holte | har holt | hol! |
| å hólaå hóle | hóler | hólte | har hólt | hól! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| holt + substantiv | holt + substantiv | den/det holte + substantiv | holte + substantiv | holande |
| hólt + substantiv | hólt + substantiv | den/det hólte + substantiv | hólte + substantiv | hólande |
Opphav
av tysk holen ‘hente’Tyding og bruk
skaffe seg;
få tak i
Døme
- i den bransjen er det pengar å hole